tirsdag 2. februar 2010

Jeg er en annen enn den du først ser.
Jeg er Elizabeth Bathory; Blodtørstig.
Jeg er Maria Magdalena; Syndig.
Jeg er Jeanne D`Arc; Heltemodig.
Jeg er Cleopatra; Forførerisk og mektig.
Jeg er Galadriel; Skyldfri og vakker.
Jeg er Artemis; På evig jakt.
Så inntil du klarer å se forbi brystene mine...
og inn i hjertet mitt...
Er det fortsatt bedre selskap i bøker.
- Nemi -

lørdag 23. januar 2010

Håp for Haiti. Håp for verden.



Overalt på nyhetene, i avisene og på nettet om dagen kan man høre eller lese om tragedien på Haiti. Og visst er det en tragedie. Jeg tyr til tårene hver gang jeg ser bilder/film av mennesker som blir dratt opp av ruinene, levende eller døde. Nå er vel håpet ute for å finne flere overlevende, men mirakler skjer jo. Jeg håper verden samles mot å hjelpe disse menneskene som har møtt en så forferdelig skjebne.

Men det tristeste er at vi mennesker har skapt dette selv på et vis. Vi formerer oss som kaniner, river ned skoger, spyr ut giftige gasser og forsyner oss av det naturen har å by på som om vi har eneretten på det. Når skal vi forstå hva vi gjør? Både mot oss selv og resten av jordens skapninger. Disse såkalte naturkatastrofene er jordens måte å si at nå er det nok på. Sykdommer er ikke lenger nok til å holde populasjonen vår nede, så mer drastiske ting settes i verk. Jordskjelv,orkaner,tsunamier og skogbranner... Visst er det en naturlig ting som hender, men nå skjer det altfor ofte. Altfor mange tragedier har oppstått på altfor kort tid. Når skal vi slutte å snakke og begynne å handle? Skjer det ikke noe i veldig nær fremtid vil hele jorden bli en eneste stor katastrofe...

Se bare på hva som skjedde i Bergen for ett par uker siden. Byen var så full i giftige gasser at de måtte kutte ned på kjøringen. Folk måtte skifte på å la bilen stå hjemme å ta bussen til jobb. Før har dette temaet vært litt uvirkelig, da det for det meste er noe vi bare har sett på tv fra andre land. Men nå er det kommet til Norge. Mange vil si at det er litt spesiellt med Bergen, da det skjedde pga at byen er omringet av store fjell, og det har vært vindstille i lengre tider. Men betyr det at da er det uunngåelig? Det skal jo ikke skje uansett. Jeg er så lei av unnskyldninger! Lei av folk som fnyser av problemene og syns at det å bry seg bare er noe vås. Også har vi de som tenker at det ikke bryr dem fordi de ikke er her lenger når problemene er så store at det kommer til å påvirke dem. Vel, ser dere rundt! Se på all nøden i verden... Det finns nok av problemer der ute om vi ikke skal skape enda flere ved å ødlegge jorda vår. Min oppfordring er altså: Se dere rundt og ta ansvar!


Jaja,det var moralprekenen for i dag :p Hehe...

torsdag 21. januar 2010

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra dyrlegen. Jeg skulle dit i dag med Kenzo pga et øye som har sett betent ut,men noen timer før vi skulle gå kom Tigergutt hjem med et stort kjøttsår i siden. Det er andre gang disse nabokattene har banket han skikkelig opp. Sist fikk han ett bitt i halen som førte til smertestillende og antibiotika. Men denne gang var det mye verre. Hos veterinæren ble såret renset,klippet i og sydd. Rundt 6-7 sting tror jeg. Såret luktet forresten helt forferdelig (Bare til informasjon liksom:-p ). Nå ligger han utslått av beroligende og blir vel liggende en stund til før han våkner opp. Han ble også barbert og han har fått på seg en body,slik at plasteret skal holde seg på plass.

Tigergutt er jo så rolig og ingen slosskjempe i det hele tatt. Men disse nabokattene...Jeg er så sint på dem.Eller eierene er det vel jeg er sintest på. Nå skal de få beskjed om at de får bare kastrere kattene sine altså. Dette går ikke lenger. Han komme hjem med små sår over hele kroppen hele tiden, og nå er grensen nådd.

Folk må lære seg å ta mer ansvar for dyrene sine. Både ovenfor dem og for det de gjør. Hvis de ikke skal drive med avl så ser jeg ingen grunn til ikke å kastrere dem. Det er jo så mange positive grunner til å gjøre det. De blir roligere, mer hjemmekjære og sloss mindre. Så når jeg ser dem skal de få høre dette. Jeg kan jo ikke holde Tigergutt inne fordi de ikke tar ansvar. Han skal ikke få lide pga det.

Kenzo hadde også en infeksjon på øyet sitt,så han har fått øyesalve. Og Tigergutt har fått med seg antibiotika,plaster som skal myttes og sårskyll... Er ikke bare bare nei...Hehe... Og denne "fornøyelsen" kostet altså nesten 1700 kr. Godt å ha en sparekonto med litt ekstra penger ja...Men den begynner å minke den og.  Har lyst på flere dyr jeg,men det får vente til jeg har bedre råd og bedre plass.

Men er stolt over dyrene mine da. Fikk så skryt over hvor rolige og tolerante de er :-)
Men nå går turen i dusjen.Føler jeg lukter legekontor og sår.

tirsdag 19. januar 2010

Ny start, ny blogg :)

Da har jeg opprettet en ny blogg. Fant ut at dette var på sin plass da jeg føler jeg står på startstreken til et nytt liv. Mye har skjedd det siste halvåret, og det har vært alt annet enn enkelt. Men nå har jeg det mye bedre og ser frem til resten av livet mitt :-) Endel må fremdeles gjøres før jeg har det som jeg vil,men slik er det vel med oss alle.

Første oppgave i livet mitt nå er å få meg en jobb. Da blir ting så mye bedre. En jobb betyr så mye mer enn bare penger. Det å føle at en er til nytte for noe, og ikke minst gjøre noe en kan være litt stolt over... Det er det jeg ser frem til. Kunne svare noe annet enn "ingenting" når folk spør hva jeg driver med. Og pengene skal jo bli gode å ha også.Slippe å bekymre seg for om en har penger til regningene hver måned. Det blir bra ;-)

Noe annet jeg skal bli bedre i er å utfordre meg selv mer. Ikke tenke så mye over risikoene over alt, og heller hoppe i ting som jeg har lyst til. Går det galt så er det ikke verdens undergang.Ikke dør jeg av det heller... Det er visst det jeg tror iblandt. Hehe... Det er så mye jeg har lyst til å lære meg,steder jeg har lyst til å besøke og oppleve. Så jeg må slutte å sette en stopper for meg selv. Slutte å gruble på hva som kan gå galt. Det meste ordner seg sålenge en er forsiktig og tenker litt gjennom ting på forhånd. Men ikke så mye at det stopper meg.Hehe... Der ligger utfordringen min ;-) Men jeg føler at året 2010 er et fint år for en slik ny start og nye utfordringer.

Så da gjenstår det bare å hoppe i det!