lørdag 23. januar 2010

Håp for Haiti. Håp for verden.



Overalt på nyhetene, i avisene og på nettet om dagen kan man høre eller lese om tragedien på Haiti. Og visst er det en tragedie. Jeg tyr til tårene hver gang jeg ser bilder/film av mennesker som blir dratt opp av ruinene, levende eller døde. Nå er vel håpet ute for å finne flere overlevende, men mirakler skjer jo. Jeg håper verden samles mot å hjelpe disse menneskene som har møtt en så forferdelig skjebne.

Men det tristeste er at vi mennesker har skapt dette selv på et vis. Vi formerer oss som kaniner, river ned skoger, spyr ut giftige gasser og forsyner oss av det naturen har å by på som om vi har eneretten på det. Når skal vi forstå hva vi gjør? Både mot oss selv og resten av jordens skapninger. Disse såkalte naturkatastrofene er jordens måte å si at nå er det nok på. Sykdommer er ikke lenger nok til å holde populasjonen vår nede, så mer drastiske ting settes i verk. Jordskjelv,orkaner,tsunamier og skogbranner... Visst er det en naturlig ting som hender, men nå skjer det altfor ofte. Altfor mange tragedier har oppstått på altfor kort tid. Når skal vi slutte å snakke og begynne å handle? Skjer det ikke noe i veldig nær fremtid vil hele jorden bli en eneste stor katastrofe...

Se bare på hva som skjedde i Bergen for ett par uker siden. Byen var så full i giftige gasser at de måtte kutte ned på kjøringen. Folk måtte skifte på å la bilen stå hjemme å ta bussen til jobb. Før har dette temaet vært litt uvirkelig, da det for det meste er noe vi bare har sett på tv fra andre land. Men nå er det kommet til Norge. Mange vil si at det er litt spesiellt med Bergen, da det skjedde pga at byen er omringet av store fjell, og det har vært vindstille i lengre tider. Men betyr det at da er det uunngåelig? Det skal jo ikke skje uansett. Jeg er så lei av unnskyldninger! Lei av folk som fnyser av problemene og syns at det å bry seg bare er noe vås. Også har vi de som tenker at det ikke bryr dem fordi de ikke er her lenger når problemene er så store at det kommer til å påvirke dem. Vel, ser dere rundt! Se på all nøden i verden... Det finns nok av problemer der ute om vi ikke skal skape enda flere ved å ødlegge jorda vår. Min oppfordring er altså: Se dere rundt og ta ansvar!


Jaja,det var moralprekenen for i dag :p Hehe...

2 kommentarer:

  1. Hm :) Du tenker deg om du :) Men hva er problemet med jorda vår og folk som bor der egentlig... Jeg mener problemet er mye større.....

    SvarSlett
  2. Ja,det er påtide folk ser det store bildet og begynner å handle med tanke på alles fremtid istedenfor bare sin egen.

    SvarSlett